Google

Siri Ydstie a former Rolda Volunteer’s Testimonial

VOLUNTEER MAI 2011 – FØRSTE UTKAST

 

Følgende tekst er min fortelling om mine opplevelser med foreningen Rolda og dens leder, Dana Costin, i Galati i Romania etter opphold der som volunteer i Mai i 2011. Det har lenge vært skrevet mye stygt om denne foreningen. Jeg har ikke ønsket å blande meg i diskusjonen. Dels fordi en del av kritikken har vært i overkant krass, usakelig og personfiksert, dels fordi når slike konflikter kommer fram skader det dyrevernere over hele linja, og dermed også hundene. Jeg kunne ønsket meg at man gikk bort fra Rolda på en diskret måte og begynte å støtte mer seriøse foreninger, uten å måtte ta en ”offentlig oppvask”, men ser at dette ikke skjer. Jeg er selvsagt redd for at min fortelling vil ytterligere skade Roldas hunder samt at det vil skape problemer for Rolda-ansatte Flori som jeg føler lojalitet til. Men Rolda fortsetter å ture fram og får stadig nye, intetanende tilhengere som donerer og promoterer, og dette i størst grad er her i Norge, så jeg ser jeg meg nødt til å publisere min fortelling – så har jeg i alle fall forsøkt å advare. Dette er ikke en kritikk av de som har adoptert; det er en lykke hver gang en hund får et hjem. Men jeg vil klart fraråde folk fra å fortsette å adoptere fra Rolda – det er nettopp disse adopsjonene som brukes som ”dokumentasjon” av Dana Costin for å vise hvilken fantastisk dyrevenn hun er. Til tross for at den lave adopsjonsavgiften tilsier at hun ikke tjener noe på selve adopsjonene, er det denne ”dokumentasjonen” som gjør at hun fortsatt har donorer som sender penger i den tro at det går til hundene. Det er godt dokumentert at Dana Costin/Rolda har ”forsvunnet” veldig store beløp som skulle gått til hundene. Så lenge Rolda dominerer gatehund-arbeidet i Galati, får ikke de andre, mer seriøse foreningene i området den støtten som gjør at de kunne ha virkelig hjulpet hundene (andre foreninger er ofte ikke så gode i engelsk og i å skape seg FB-profil som Dana Costin, og har ofte ikke en så lettvint og billig adopsjonsprosess) Det er min overbevisning at dersom de donasjonspengene som beviselig har blitt borte hadde gått til tiltak som opplysningsarbeid og kastreringskampanjer, ville gatehundproblemet i Galati vært under kontroll. I stedet utsettes et enormt antall hunder hver dag for ufattelig lidelse. I tillegg til at jeg anser Dana Costin/Rolda som et av de største hindrene for dyrevelferd i regionen, er jeg også redd at flere skurker (eller bare fattige, arbeidsløse i et gjennomkorrupt land…) som ser hvor lett dette er for Rolda, vil bli inspirert til å starte sin egen tilsvarende lureri-bissniss. Det er altså viktig å få stoppet henne både for gatehundene i Galati sin skyld og for gatehunder og seriøse foreninger over hele Romania som selvsagt også blir skadelidende når folk finner ut at det hele er humbug.

 

Jeg kom over FB-siden ”Gatehunder fra Romania” en eller annen gang i begynnelsen av 2011. Jeg hadde lenge fulgt med på nettsidene til to svenske organisasjoner, Dog Rescue og Hundhjelpen, som jobber i Romania, og har donert en god slump penger til Dog Rescue’s steriliseringsarbeid. Problemet med å donere via utenlandsk forening er at man må betale relativt store bankavgifter samt vekslingsgebyr. Om man heller kan donere via norsk forening eller direkte til organisasjonen i Romania slipper man dette, og totalt kan dette utgjøre ganske store summer.

 

I Februar gikk Rolda ut med videoer og bilder og appellerte for donasjoner til sitt ene shelter der 400-600 (variere fra ulike kilder) frøs og var sultne og arbeiderne ikke hadde fått lønninger osv fordi det ikke fantes penger. Jeg sendte selv noen hundringser og gikk offentlig ut på ”Gatehunder fra Romania”-siden og oppfordret andre til å gjøre det samme. En stor beklagelse til alle som fulgte oppfordringen; jeg hadde ikke sjekket fakta godt nok. Dette shelteret som iflg Roldas FBprofil er et av de to shelterne de har bygget og drifter og som refereres til som henholdsvis ”the big shelter”, ”the new shelter” og ”the sanctuary” skulle vise seg at ikke driftes av donasjonspenger: dette shelteret er det stålfirmaet Mittal som har betalt bygging og drifting for (dette kan man se av hva Dana selv svarer når hun har blitt konfrontert med det, og det fremgår også av regnskapsoversiktene til ROLDA). De er ikke interessert i dyrevelferd, men de ønsker løshundene vekk fra området sitt fordi de skremmer ansatte og besøkende. Dana Costin’s rolle her er uklar for meg fordi hun vekselvis kaller seg selv ”employee” og ”volunteer” (for Rolda eller Mittal???). Dette shelteret er for øvrig intet ”sanctuary” slik det fremstilles på nettsidene, det er mer en konsentrasjonsleir, og hundene lider grusomt (mer om dette litt lenger ned). Hvor pengene vi sendte forsvant aner jeg ikke.

 

Ettersom Rolda var støttet av en norsk FBside som formidlet hunder derfra for adopsjon, hadde jeg ingen betenkeligheter med å støtte dem ved å reise som volunteer. Jeg hadde sett et par negative kommentarer om Rolda på FB, men avfeide dem med at dette var misunnelige kjerringer som ikke hadde noe annet å foreta seg enn å kritisere andre. Det var riktignok et par ting på Roldas nettsider jeg syns var litt underlig: ”Voted best shelter in Eastern Europe” på en side samtidig som de viser bilder av hvor forfallent det er og ber om penger for reparasjon på en annen, var en selvmotsigelse. Det andre jeg reagerte på var at det var så veldig mange søte, små, unge, fluffy hunder for adopsjon der. På andre foreningers nettsider tilsier bildene at en gatehund ofte er voksen, middels stor og ikke spesielt pen, men at de som er lettest å få adoptert bort er akkurat den typen det er så mange av hos Rolda. Men dette var ikke tilstrekkelig til at varselklokkene ringte. Jeg mailet en del med Dana i forkant av oppholdet; pga timingen (i Mai – eneste mulighet jeg hadde for å reise) med mange volunteers der allerede var jeg klar på at det ikke ville bli mye jeg kunne hjelpe til med men at jeg kunne ta bilder og prøve å finne måter å få i gang pengeinnsamling her i Norge samt få i gang en ledsagerordning der folk flyr ned og henter ut hundene slik at de slipper cargo og eierne slipper moms og shelteret får jevnlige volunteers som hjelper til (denne ordningen praktiseres av samtlige foreninger jeg hadde vært i kontakt med tidligere). Dana ønsket jeg skulle komme til tross for den dårlige timingen, da det var tre hunder som skulle til Norge i Mai.

 

Jeg ble hentet på flyplassen og kjørt de 3 ½ timene til Galti av en Rolda/Mittal (?) ansatt som ikke snakket engelsk men som jeg opplevde som høflig og vennlig. I shelteret (lille shelteret /adoption center /pensiune Rolda) møtte jeg en volunteer fra Tyskland samt tre fra England som allerede hadde vært der en stund. Det var givende og lærerikt å omgåes og snakke med dem. De hadde lang og variert erfaring med hunder og shelterarbeid (min egen erfaring strekker seg kun tilbake til 2005 da jeg besøkte mine første sheltere i Spania, og begrenser seg til Spania, Portugal og Indonesia). Og å sysle med hunden var selvsagt også givende, de er helskjønne alle sammen. Flori, som er den som jobber (alene, 365 dager i året, kunne hun fortelle oss) i shelteret, var vennlig, omtenksom og tydelig godt likt av hundene. Dana Costin derimot, så vi ikke mye til. På nettsidene, på sin FB-profil og i sine nyhetsbrev fremstiller hun seg som en som er i shelteret og jobber med hundene hele tiden (se for eksempel ”dagboken” fra Mai måned i nyhetsbrevet fra den måneden), men dette stemmer altså ikke med virkeligheten. Hun kom bare innom 5 min en gang iblant for å snakke med oss volunteers samt bli tatt bilde av sammen oss og et par hunder. Når hun var der viste hun ingen interesse for hundene, og når vi volunteers snakket om enkelte av hundene vi hadde sett i store shelteret, ante hun ikke hvilke hunder vi snakket om. Bare dette er litt sjokkopplevelse – man tror man kjenner personen ut ifra hvordan hun framstår på FB: en stor dyrevenn og forkjemper, og så er hun i virkeligheten overhodet ikke interessert i hundene. Bortsett fra det, er Dana Costin en meget sjarmerende person. Hun er intelligent og språkmektig og har et strålende smil. Problemet starter når man stiller spørsmålstegn ved noe av det hun gjør, og ettersom hun har minimal kontakt med hundene blir det til at hun gjør en del underlige ting (f.eks ”glemme” å kastrere adoptivhund, sterilisere feil tispe, sende av gårde blind hund uten å få med seg at den har noe alvorlig feil med øynene osv osv)

 

Den ene hunden som skulle til Norge var på nettsiden omtalt som sky. Tanken var at jeg skulle bruke litt tid på å gjøre henne trygg på meg slik at turen hjem skulle gå greiere (jeg har tidligere gjort det sanmme for et shelter i Portugal, og det har fungert veldig bra). Hunden var ikke i lille shelteret hvor vi volunteers oppholdt oss, hun kom ikke dit før utpå ettermiddagen to dager før avreise. Jeg gikk inn til henne og gjorde de samme tingene som jeg har god erfaring med at fungerer med redde hunder. Men denne hunden var virkelig vettskremt og jeg kjente med en gang at jeg ville trenge mer tid enn et par dager for å vinne hennes tillit. Jeg ba så Flori om litt hjelp og veiledning, og hun sa at ”denne hunden trenger jeg en uke for å gjøre trygg”. I løpet av kvelden kom jeg så langt at hunden spiste av hånden min. To av de andre volunteerene var også innom boksen hennes for å vurdere henne, den ene utdannet hunde-atferdstrener, og begge var enige i Floris og min vurdering at hunden ikke ville bli klar til å reise på så kort tid (å bruke ”overgangssheltere” for å gjøre redde hunder tryggere før avreise er noe som praktiseres av de fleste foreninger; intet kan bedre få en redd hund trygg enn å omgås masse andre hunder som er trygge, og lære av dem hvordan man omgås mennesker. Denne måten å gjøre det på kan man blant annet lese om på Roldas egne nettsider). Jeg ba Flori snakke med Dana og be henne utsette hundens avreise og heller gjøre klar en annen hund som skulle til Norge. Men da sa Flori at hun ikke hadde noe hun skulle ha sagt, at Dana bestemte og ba meg om å si ifra i stedet. Vi volunteers som var der snakket en del om dette og alle var enige om reiseplanene måtte endres for hundens skyld, men siden det var jeg som hadde flybilletten, var det meg som måtte si det til Dana. Det gjorde jeg da hun ringte for å snakke om avreisen, og da ble hun eitrandes sinna. Hun var allerede forbannet fordi jeg hadde vært i SMS-kontakt med de spente, nye eierne som ventet på hundene sine i Norge og som selvsagt hadde masse spørsmål om sine elskede små. Jeg hadde da bl.a. fortalt at nettopp denne hunden var mer enn litt sky slik det sto på nettsiden og at hun burde få vente en ukes tid på å reise (det vite seg at nettopp denne adoptøren ikke ønsket en så sky hund, hun ønsket i stedet å bytte til en annen hund. Hvilket jeg også syntes var underlig der og da). Dana sa at jeg ikke fikk lov å ha kontakt med adoptørene eller noen andre, og ga meg SMSforbud; all info skulle gå gjennom henne. Hun fortalte meg i tydelige ordelag at hun bestemte og hadde all makt, at vi volunteers og ansatte var komplett verdiløse og at hun hadde all makt til å gjøre hva hun ville både med oss og hundene. Jeg ga opp å krangle, og ba henne komme og selv se på hunden og så selv vurdere om den var skikket til å reise, men da slang hun på røret. Hun kom ikke til shelteret før utpå kvelden. Da hadde hun allerede bestilt cargo-reise for den redde hunden. Hun var da tydeligvis overrasket over at hun ikke engang klarte å få halsbåndet på stakkaren. Hun ba da den volunteeren som er utdannet hundeatferdstrener om hjelp. Hun fikk heller ikke på hunden båndet og oppfordret Dana å gjøre om på reiseplanene. SMSene som kom fra adoptørene i Norge hadde i mellomtiden endret karakter fra å være vennlige og forventningsfulle til nærmest å være uten respekt og tillit til meg. Dette er folk som i utgangspunktet ikke kjenner meg, men de visste at jeg brukte min tid (5 dager), mine egne penger (5000+ for selve reisen og rundt det tredoble i tapt inntekt ved å holde bedriften min stengt en uke) og reiste fra min egen hund for at deres hunder skulle slippe å reise cargo og de selv slippe å betale moms samt for å finne nye måter å hjelpe flere hunder, og jeg kan ikke begripe hvilken annen motivasjon de kunne tillegge meg for dette enn et brennende ønske om å hjelpe hundene. Som gjest i landet tenkte jeg det var best å respektere Danas SMSforbud, så jeg orienterte adoptørene om dette og avsluttet SMSkontakten. Forklaringen på den endrete tonen i SMSene fikk jeg da jeg kom hjem; mens jeg var i Romania, uten nettilgang, hadde Dana sendt en mail til de der hjemme der hun forteller om horrible ting jeg skal ha sagt og gjort. Løgn, oppspinn og grov forfortolkning alt sammen, men mailen beskriver en person ingen ville hatt respekt for eller tillit til. Ved å følge litt med på konfliktene rundt Rolda kan man se at nettopp dette er Dana Costins taktikk: når man stiller spørsmålstegn ved noe hun gjør, svarer hun ikke på kritikken, hun tar ikke for seg saken idet hele tatt, i stedet går hun til personangrep på vedkommende som har fremmet kritikken. Således ødelegger hun vedkommendes troverdighet, og midt oppi det hele glemmer man gjerne hva som egentlig var saken. De voldsomme personangrepene hennes gjør også at mange som har kommentarer, vegrer seg for å gå ut offentlig med dem fordi de ”don’t need problems”. Uansett, hunden skulle reise, og siden den var skrekkslagen og ikke kom frivillig, ble den tatt med nakkegrep og tvunget inn i transportboksen avreisedagen. Der måtte den så sitte de ca 1 ½ døgn cargo-transporten tar. Dette er for meg et overgrep. Jeg ser at det til tider må brukes litt harde metoder fordi det rett og slett ikke alltid er tid til å lokke og overtale når det er hundrevis av hunder som skal reddes, men i dette tilfellet var det virkelig fullstendig unødvendig; alt hun trengte var en ukes tilvenning i Floris varetekt. (Det hører med til historien at denne hunden stakk av fra sin nye eier kort tid etter at den ankom Norge. Eier ringte da meg og sa at hun ikke var blitt tilstrekkelig orientert av Dana i forkant om hvor sky den var. Hun følte litt at det var ”katta i sekken”. Hunden ble heldigvis funnet i god behold noen dager senere, og nå har hun kommet til ny eier og har det så vidt jeg forstår bra. Dette viser hvilken utrolig evne hunder har til å legge vonde ting bak seg. Hundenes fantastiske evner på det området syns jeg på ingen måte rettferdiggjør slik unødvendig brutal behandling av dem)

 

Det store shelteret (”the sanctuary”) var en skrekkelig opplevelse. Her sitter hundene innesperret i overfylte bokser hele døgnet. Små mengder mat slenges inn på gulvet slik at bare de mest dominante har mulighet å få i seg nok. Vi så massevis av syke, avmagrede hunder, åpne sår, apatiske hunder som overhodet ikke rørte på seg de timene vi var der, tilløp til slosskamper, aggressive hunder, betente øyer, neser, poter … you name it. Flere av hundene satt og skalv, enten i skrekk, sult eller sykdom??? Mens hundene viste tillit overfor et par av arbeiderne de helt tydelig redd for noen av dem. Dette er klart tegn på brutalitet fra nettopp de som er satt til å passe på dem. De fleste hundene her (rundt 500) vil aldri få noe liv. Det er bare de søteste og enkleste som blir tatt ut for adopsjon. Og mange av hundene som legges ut for adopsjon hos Rolda kommer ikke fra dette shelteret. Det hentes i stedet mindre hunder/valpekull fra andre steder for de er enklere å adoptere bort. Og så får de som ikke er så fotogene sitte og råtne sakte i Mittals konsentrasjonleir. Vi volunteers kom med forslag til å få bygget løpegårder slik at hundene på enkelt og billig vis kunne fått litt glede i livet samt for å redusere den aggresjonen som komme ifra kjedsomhet og frustrasjon over å være frarøvet muligheten til å bevege seg. Dana sa at det var planen å gjøre det men hadde en haug forklaringer på hvorfor det ikke var gjort ennå. Snakker man med volunteers som har vært der tidligere, viser det seg at alle har påpekt det samme og at alle har fått de samme bortforklaringene opp gjennom årene. Det skal angivelig også bygges en veterinærklinikk på området og det samles stadig inn penger til dette. Går man tilbake til 2005 ser man at det ble samlet inn penger til dette allerede da. Det var ingen tegn til at noe som helst skulle bygges på området da vi var der i Mai. Når vi tror at disse skrekkelige problemene er resultat av at det ikke kommer inn nok penger, får vi selvsagt lyst å hjelpe på alle tenkelige vis, men når man ser at store beløp bare blir borte, blir denne måten å holde hunder på kun en storstilet form for dyremishandling: hundene får ikke tilstrekkelig mat, de har ingen trygghet, tilnærmet ingen beskyttelse mot kulde eller varme eller overgrep fra ansatte, de plasseres i unaturlige og tette grupper som iblant betyr slagsmål med dødelig utgang, de sitter på betonggulv hele døgnet og har ingen mulighet til å få beveget seg. Vi var 5 volunteers fra Norge, Tyskland og England som var der i Mai, og vi funderte alle på om det ikke kanskje hadde vært beder å avlive disse hundene i stedet for å pine dem sakte slik det gjøres hos Rolda. Merk at bygningene i Mittal-shelteret er relativt nye, de trenger nok veldikehold, men er i og for seg hensiktsmessig bygd. Med løpegårder, færre hunder, flere ansatte, dyrekjære ansatte, nok mat osv, ville dette kunne fungert. Problemet er at ledelse og ansatte overhodet ikke bryr seg og at penger bare forsvinner

 

OBS! Uferdig tekst. Redigering + avslutning/mer info mangler, dette er kun et utkast, slutteksten vil muligens kun foreligge på engelsk Har en del dokumentasjon i form av mailer, SMSer, screenprints osv, som kan fås på oppfordring. Dette er personlige saker så har ikke lyst å legge ut, men sender til enkeltindivider. Her kommer det i stedet pekere til andre, informative kilder når jeg får tid. Takk for at du leste J

For noe av dokumentasjonen gå til www.wheredidmydonationgo.org (beklager den tildels aggressive tonen på denne siden, jeg og flere med meg, har bedt damene som har laget den endre akkurat dette og bare legge fram klare fakta – som jo holder i massevis – men det kan nok ta tid å få siden oppdatert med en sakligere tone samt en haug mer materiale som visstnok er på vei. Prøv å se bort fra dette og fokuser på selve dokumentasjonen. takk)

 

English Version

Volunteer May 2011

The following text is my story about my experiences with the association Rolda and its leader, Dana Costin, in Galati in Romania after being a residence there as a volunteer in May 2011. It has long been written much bad about this association. I have not wanted to interfere in the discussion. Partly because some of the criticism has been more than harsh, unfair and person fixed, partly because when such conflicts emerge damage is detrimental across the board, and thus also the dogs. I could have wished that i left Rolda in a discreet manner and began to support more serious associations, without having to take a “public washing”, but i see that this is not possible. Of course I’m afraid that my story will further damage Rolda dogs and that it will create problems for Rolda employees Flori as I feel loyalty to. But Rolda continues to revel there and keeps getting new, unsuspecting fans who donate and promote, and this the greatest extent in Norway, so I see I have to publish my story – I have certainly tried to warn. This is not a criticism of those who have adopted, it is a success every time a dog gets a home. But I would clearly discourage people from continuing to adopt from Rolda – it is precisely these adoptions that are used as “evidence” of Dana Costin to show what a wonderful animal lover she is. Despite the low adoption fee indicates that she does not earn anything on the adoptions, it is this “documentation” which means that she still has donors who send money, thinking that it goes to the dogs. It is well documented that Dana Costin / Rolda has “consumed” a very large amount that would have gone to the dogs. As long as Rolda dominate the street-dog work in Galati, other more seriious organisations in this area of ​​support which could have really helped the dogs (other organisations are often not as good in English and in creating the MP profile Dana Costin, and often not so easy and inexpensive adoption process) It is my conviction that if the donation money that demonstrably have been lost had gone to measures that educational and neutering campaigns, wild street dog problem in Galati would have been under control. Rather than expose a huge number of dogs every day for unimaginable suffering. In addition to that I consider Dana Costin / Rolda as one of the biggest hurdles for animal welfare in the region, I am also afraid that more bad guys (or just the poor, the unemployed in a thoroughly corrupt country …) to seeing how easy this is for Rolda will be inspired to start their own similar trickery-buisiness. It is therefore important to stop her for the sake of the street dogs in Galati’s and for the street dogs and serious organisations throughout Romania, which of course also suffer when people find out that it is all humbug.

I came across the Face Book page “Street Dogs from Romania” sometime in early 2011. I had long followed the website’s of two Swedish organizations, Dog Rescue and Dog Council, working in Romania, and had donated a good bit of money for Dog Rescue’s sterilization efforts. The problem with donating via a foreign association is that you must pay relatively high bank fees and exchange fees. If you also can donate via the Norwegian Association or directly to the organization in Romania you do not need this, and the total may be quite large sums.

In February Rolda went out with videos and pictures and appealed for donations to their one shelter where 400 to 600 (varies from different sources) were cold and were hungry and the workers had not received salaries, etc., because there was no money. I sent even some hundringser and went public on the “Street Dogs from Romania” page and encouraged others to do the same. A big apology to everyone who followed the call, I was not looking good NOK. This shelter that one of those on Rolda’s Facebook profile is one of the two shelters they have built and operate and these are referred to respectively as “the big shelter,” the “new shelter” and “The sanctuary” would prove that it was not funded by the donation of money: this shelter was built by the steel company Mittal who has paid the construction and operation of (this as one can see is why Dana never responds when she has been confronted about it, and it is also stated in the accounting schedules for Rolda). They are not interested in animal welfare, but they wish stray dogs away from their site because they scare employees and visitors. Dana Costin’s role here is unclear to me because she alternately calls herself “employee” and “volunteer” (for Rold or Mittal ???). This shelter is also no “sanctuary” as presented on the website, it is more of a concentration camp, and the dogs suffer terrible (more on this a little further down). Where the money we sent went I have no idea.

As Rolda was supported by a Norwegian facebook site that conveyed dogs there for adoption, I had no hesitation in supporting them by going to volunteer. I had seen a few negative comments about Rolda on Facebook, but dismissed them because this was the envy of women who had nothing else to do than to criticize others. There were certainly a few things on the Rolda website I thought was a bit strange: “Voted the best shelter in Eastern Europe” on one side while they show pictures of how dilapidated it is and asking for money for repair at a time, was an oxymoron. The second thing I reacted to was that there were so many cute, small, young, fluffy dogs for adoption there. On the other association sites suggests the images that a street dog is often an adult, medium, and not particularly pretty, but they are easiest to get adopted is exactly the kind that’s so many of Rold. But this was not sufficient for the warning bells ringing. I emailed some of Dana in advance of your stay, because the timing (in May – the only opportunity I had to travel), with many volunteers there already, I was aware that it would not be much I could help but that I could take pictures and try to find ways to get started fundraising here in Norway and have started a companion system where people fly down and pick out the dogs so that they release the cargo and the owners do not have moms and shelteret have regular volunteers who help (this system is practiced by all the associations I had been in contact with the former). Dana wanted me to come despite the bad timing, as there were three dogs that were going to Norway in May.

I was picked up at the airport and driven the 3 ½ hours to Galti a Rold / Mittal (?) An employee who did not speak English but I felt was polite and friendly. In the shelters (small shelter / adoption center / Pensiune Rolda) I met a volunteer from Germany and three from England who had already been there a while. It was rewarding and instructive to associate with and talk to them. They had long and varied experience with dogs and shelter work (my own experience extends only back to 2005 when I visited my first shelter in Spain, and is limited to Spain, Portugal and Indonesia). And to attend to, the dog was of course also rewarding, they are helskjønne all together. Flori, who is there working (alone, 365 days a year, she could tell us) in shelter, was friendly, thoughtful and clearly well-liked by the dogs. Dana Costin, however, they did not like much. On site, on her facebook profile and in their newsletter presents herself as someone who is in the shelters and working with dogs all the time (see for example “diary” from the month of May in the newsletter of the month), but this is not true reality. She just came back 5 minutes from time to time to talk to us volunteers and be photographed with us and a couple of dogs. When she was there she showed no interest in dogs, and volunteers when we talked about some of the dogs we had seen in large shelter, she had no idea what dogs we talked about. Only this is a little shock experience – you think you know the person on the basis of how she appears on Facebook: a big animal lover and advocate, and she really had no interest in dogs. Apart from that, Dana Costin is a very charming person. She is intelligent and multilingual and has a radiant smile. The problem starts when one is questioning some of what she does, and since she has minimal contact with dogs is it that she does some strange things (eg “forget” to neuter the adopted dog, sterilize the wrong bitch, send off blind dog without notice that it has something seriously wrong with your eyes, etc. etc.)

The one dog that was going to Norway was on the website referred to as cloud. The idea was that I should spend some time trying to make her safe for me to ride home would be better off (I have previously made it sanmme for a shelter in Portugal, and it has worked very well). The dog was in no small shelteret volunteers where we stayed, she was not there before the afternoon two days before departure. I went in to her and did the same things that I have good experience with that works with rescue dogs. But this dog was really scared and I knew immediately that I would need more time than a couple of days to win her trust. I asked as Flori for some help and guidance, and she said that “this dog do I need a week to make sure.” During the evening, I came so far that the dog ate from my hand. Two of the other volunteerene also visited the box her to consider her one trained dog behavior training, and both agreed with Floris and my assessment that the dog would not be ready to travel in such a short time (using “overgangssheltere” to do rescue dogs safer before departure is something that is practiced by most organizations, nothing can better get a scared dog safe than to associate with many other dogs that are safe, and learn from them how they interact with humans. This way of doing it Here you can read about on Rold own website). I asked Flori talk to Dana and ask her to put the dog’s departure, nor prepare another dog that was going to Norway. But when Flori said that she had something she would have said that Dana decided and asked me to speak up instead. We are volunteers who were there talked a lot about this and everyone agreed travel plans had changed for the dog’s fault, but since it was I who had tickets, it was me who had to put it to Dana. I did when she called to talk about their departure, and when she was eitrandes angry. She was already upset because I had been in SMS contact with the excited new owners waiting for their dogs in Norway and of course had lots of questions about their beloved little ones. I had such told that this particular dog was more than a little shy so it was on the website and that she should have to wait a week to travel (it knowing that this very adoptøren not want such a shy dog, she wanted instead to switch to a another dog. Which I thought was strange at the time). Dana said that I was not allowed to have contact with adoptørene or anyone else, and gave me SMSforbud, all info would go through her. She told me in no uncertain terms that she decided, and had all the power that we have volunteers and staff were completely worthless and that she had all the power to do what she wanted both of us and the dogs. I gave up arguing, and asked her to come and even look at the dog and then decide whether it was fit to travel, but when she threw up. She did not come to shelteret before evening. She had already ordered the cargo trip for the rescue dog. She was apparently surprised that she even managed to get the collar on the poor. She asked when the volunteeren trained dog behavior trainer for help. She was not the dog band and encouraged Dana to do about the travel plans. SMSs coming from adoptørene in Norway had meanwhile changed from being friendly and excited to almost be without respect and trust in me. These are people who basically do not know me, but they knew that I spent my time (5 days), my own money (5000 + for the journey and around the triple in lost income by keeping my company closed a week) and went from my own dog that their dogs would not have to travel cargo, and they have to pay VAT as well as to find new ways to help more dogs, and I can not imagine what other motivation they could attach myself to this than a burning desire to assist dogs. As a guest in the country I thought it was best to respect Danas SMSforbud, so I oriented adoptørene about this and concluded SMSkontakten. The explanation for the altered tone of SMSs I received when I got home, while I was in Romania, with no access at Dana had sent an email to the folks back home where she tells about the horrible things I should have said and done. Lies, fabrications and gross forfortolkning all, but the mail describing a person would have had no respect for or confidence. By following some of the conflicts around the Rold, one can see that just this is Dana Costin tactic: when questioning something she does, she is not the criticism, she does not discuss the matter as at all, instead she goes to personal attacks on the person who has submitted a critique. Thus she destroys his credibility, and in the middle of it all, you often forget what really was the case. The violent personal attacks on her also that many who have comments, reluctant to go public with them because they “do not need problems”. Anyway, the dog should go, and since it was terrified and did not come voluntarily, was taken with neck grip and forced into the transport box the day of departure. Where had it so they sit about 1 ½ days cargo transportation takes. This is for me an abuse. I see that at times it must be a bit harsh methods because there simply is not always time to entice and persuade when there are hundreds of dogs to be rescued, but in this case it was really unnecessary, all she needed was a week of acclimation in Floris custody. (It goes with the story that the dog escaped from its new owner shortly after it arrived in Norway. Owner then called me and said she had not been sufficiently informed of Dana in front of where the cloud was. She felt a little that it was a “pig in a poke.” The dog was fortunately found in good condition a few days later, and now she has come to a new owner and have it as far as I understand well. This shows the incredible ability of dogs to put bad things behind . Dog The amazing abilities in the field, I think in no way justify such unnecessary brutal treatment of them)

The large shelteret (the “sanctuary”) was a terrible experience. Here is the dogs locked up in overcrowded boxes around the clock. Small amounts of food thrown on the floor so that only the most dominant have the opportunity to get in the NOK. We saw lots of sick, emaciated dogs, open sore, lethargic dogs who did not moved the hours we were there, near-fought battles, aggressive dogs, inflamed eyes, noses, feet … you name it. Several of the dogs sat and trembled, either in fear, hunger or disease?? While the dogs showed confidence to a few of the workers they clearly afraid of any of them. This is clear evidence of brutality from the very ones who are set to take care of them. Most dogs here (around 500) will never get a life. It is just the sweetest and simplest being taken out for adoption. And many of the dogs put up for adoption at Rold does not come from this shelteret. It is retrieved rather small dogs / puppies from other places because they are easier to adopt out. And so they are not as photogenic sit and rot slowly in Mittal concentration camp. We volunteers came with a proposal to build run farms so that the dogs in a simple and inexpensive way to have some joy in life and to reduce the aggression that come from boredom and frustration at being deprived of the opportunity to move. Dana said that the plan was to do it but had a bunch of explanations for why it was not done yet. We talk with volunteers who have been there before, it seems that everyone has pointed out the same and that all have the same explanations over the years. It will reportedly also be a veterinary clinic in the area and collected more money for this. If one goes back to 2005 we see that it was raising money for this already then. There were no signs that anything would be built on the site when we were there in May. When we believe that these horrible problems are the result of that it does not come into NOK money, we obviously want to help in every possible way, but when you see that large amount just goes away, this way to keep dogs on only a large-scale form of cruelty to animals: dogs do not get sufficient food, they have no confidence, almost no protection against cold or heat or abuse from staff, they are placed in unnatural and tight groups that sometimes means fighting with death, they sit on concrete floors all day and have no way to get moving. We were five volunteers from Norway, Germany and England who were there in May, and we all wondered if there might have been pray to euthanize these dogs rather than torment them slowly as is done in Rold. Note that the buildings in the Mittal-shelteret is relatively new, they need NOK veldikehold, but is in itself appropriate built. With run farms, fewer dogs, more employees, expensive ones employees, NOK food, etc., would be served. The problem is that management and employees at all do not care and that money just disappears.

Siri

4 Comments add one

  1. Siri says:

    HAHA, that must have been translated by Google. Sorry ladies, will write Englisg version too when time allows 😉

  2. Struzzo says:

    Hjelpe meg, dette var veldig viktig info! Jeg kom innom her via en blogg som oppfordret til å støtte Rolda…og googla meg tilfeldigvis hit. Dette må du få UT, -slik at noe kan skje med tilstanden for disse hundene som står stuet sammen, og blir brukt som pengemaskin. Der må være muligheter for å stoppe denne damen, -selv om rettssystemet ikke er som i Norge, og det vel heller ikke hjelper med en politianmeldelse? Men her tror jeg du har en viktig rolle: Flere tusener av hunder avhenger av at slike som deg gjør noe med denne type virksomhet. Spre ordene dine!

    • Siri says:

      Struzzo – dette er veldig vanskelig. Jeg varslet umiddelbart etter jeg hadde vært der i Mai om at noe var galt, og fikk så etterhvert konatakt med flere tidligere volunteers/samarbeidspartnere av Rolda og fikk forelagt bevis etter bevis på hvilken ufattelig svindel dette er. Jeg var veldig diskret først fordi offentlige oppvasker inne AR miljøet til syvende og sist skader hundene. Men da jeg ikke ble hørt så jeg meg nødt til å gå ut offentlig med det jeg visste, derav denne rapporten (litt nyere versjon på min FB wall). Men de fleste kjenner vel til “varsler-fenomenet”? Dvs når budskapet er negativt er budbringeren den første som blir skutt. Så mange her i Norge velger å se bort ifra dokumentasjone (egentlig forståelig at de ikke vil tro på dette, det er så hårreisende med løgnene og de grove donasjonstyveriene at jeg nesten ikke tror det til tross for at jeg har opplevd det selv på nært hold) og se hundene som har kommet til Norge som bevis på at Dana Costin er en engel. De som jobber for Costin her i Norge har gjort en kjempeinnsats og har investert så mye (tid, penger, goodwill) at det er selvfølgelig vanskelig å ta inn over seg at det er en slik skrekkelig svindler og løgner de har støttet. Veldig trist hele greia. Det skader nok hundene når sider som denne publiseres og debatten går offentlig, men alternativet er å late som det ikke skjer og la Dana Costin fortsette å stjele penger og la hundene råtne på kalde betonggulv. Ikke et godt alternativ. Håper folk etterhvert får øynene opp for sannheten og heller støtter de ærlige og dyrevennlige gatehund-organisasjonene som finnes i Romania istedet. Behovet er enormt

  3. siri says:

    For mer klargjørende, norsk tekst om Rolda og svindel med Gatehunder fra Romania, se her: http://www.facebook.com/#!/notes/siri-ydstie/rolda-svindel-med-gatehunder-fra-romania/10151033824410175 (Merk. denne teksten ble skrevet i Desember 2011, mye har skjedd siden den gang men tiden strekker dessverre ikke til mht oppdateringer. Ta gjerne kontakt om du lurer på noe)

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *